Hold av kongepyton.
Generelt om kongepyton.
Kongepytonen stammer opprinnelige fra vest-Afrika, hvor de største populasjonene av dyrene finnes i Ghana, Togo og Benin, men arten er også vært observert i andre deler av kontinentet. Kongepytonen har flere navn ved seg, de vanligste er kongepyton og ballpyton. Navnet "kongepyton" er identisk med dyrets latinske navn, python regius, ballpyton stammer fra dyrets forsvarsmekanisme som er å rulle seg sammen som en ball, med hodet i midten.
Kongepytonen kjennetegnes ved at den er en veldig robust slange i størrelse, da den er både liten og kompakt. De blir stort sett ikke lengre enn 150cm og voksne dyr veier stort sett mellom 1 til 3-4kg, men unntak finnes. Hunnene blir stort sett både større og lengre enn hannene. Arten er kjent som en veldig rolig slange, med et lavt aktivitetsnivå. De er nattaktive, så på dagtid ligger de nærmest urørlig fram til natten faller på. Straks det er mørkt er det stort sett en god del aktivitet i dyrene, og man kan se de utforske og bevege seg rundt.
Kongepytonen er en bakholdsangriper som oftest befinner seg i tuneller eller termittuer, men de er også funnet på bakkeplan og også i trær. Yngre individer og små hanner kan gjerne klatre og har blitt funnet i trær i vill tilstand. De har også større inntak av fugler og ekorn enn f.eks voksne invidider som i hovedsak spiser kun pattedyr.
Kongepytonen er en svært håndterlig slange og er ikke kjent for å bli like lett stresset som andre arter kan bli ved håndtering. De er stort sett veldig rolige og "bedagelige" men det finnes individer som skiller seg ut fra dette, både i form av at de er glupske eller blir stresset ved forstyrrelser. Kongepytonen er kjent for å kunne slutte å spise i perioder og det diskuteres om dette er en vane for dyrene eller grunnet dårlig hold. Ved først tegn til spisevegring må man gå grundig igjennom oppsettet man har de i, da det stort sett er feil hold som forårsaker spisevegring. Det er kjent at spesielt hunner som nærmer seg rundt 1000g har en tendens til å roe ned på matinntaket for en periode. Hanner kan slutte å spise i avlssesongen og hunner som er gravide vil også slutte å spise.
Terrariestørrelser, temperatur og luftfuktighet:
Kongepytonen er ansett som en bakkelevende art da de oppholder seg mye i hulene sine, og det er anbefalt et langt og bredt terrarie framfor et høyt et. Et terrarie på 90x45x45 holder for et voksent individ, men større terrarie er selvsagt finere og gir deg som "interiørarkitekt" litt mer å arbeide på. Det er viktig å innrede terrariet godt for at dyret skal trives, da kongepyton kan være ganske sky dyr, spesielt når det kommer til fòring. Kongepytonen er ikke en trelevende art, men kan likevel være gode klatrere, så om man har mulighet til å gi de klatremuligheter så må man gjerne gjøre det.
Dyrene kan også holdes i racksystemer som tilsvarer at slangene holdes i passende bokser som sitter over hverandre som et skuffesystem. Dette er svært fint for dem som ønsker å holde flere dyr, da det både er plassbesparende, veldig effektivt for eier og oppfyller kravene dyrene har. V70 tubs er vanlig størrelse for voksne kongepytoner, men nærmer slangen seg 3000-3500g bør man kanskje se etter noe hakket større enn V70.
Terrariet/tubsen må inneholde huler, helst en hule på hver side av terrariet/tubsen hvor da den ene hulen er på den varme siden og den andre på den kalde siden. Kongepytonen krever en varm side som gir en temperatur på 31-32 grader og en kald side som gjerne kan ligge på 26-27grader.
Kongepyton krever en luftfuktighet på 55-65% og skal alltid ha tilgang på vann. Noen foretrekker å fukte litt ekstra ved hamskifter, men holder man en stabil fuktighet skal ikke dette være nødvendig.
Fòr:
Kongepytonens naturlige diett består stor sett av natalmus, men i fangenskap fòres de gjerne på gnagere blandt annet mus og rotter. Her er det anbefalt at hunnene spiser rotter, da rotter kan fås i store størrelser. Mus kan gjerne brukes på voksne hanner.
Levendefòring er ikke lovlig i Norge og ikke akseptabelt da det både er unaturlig og risikabelt for både slange og gnager. Gnagere er utstyrt med både store tenner og klør, i tillegg til at de er svært smidige og kan bite/gnage på slangen som skader den eller i verste fall dreper den. Fryste fòrdyr er lett tilgjengelige hos ulike dyrebutikker.
En huskeregel ved fòring av kongepytonene er at fòret helst ikke skal være bredere enn slangens bredeste del. Litt større enn dette går selvsagt men det tryggeste er å holde seg rundt slangens bredeste på fòret som tilbys, spesielt om man fòrer dyret jevnlig.
Anbefalt fòringsrutine for dyrene er at unge dyr kan fòres hver 5. dag og voksne dyr kan fòres hver 7.-10. dag eller mer sporadisk, men da benyttes gjerne litt større fòrdyr. Slanger kan fort bli overvektige i fangenskap, så overfòring bør man styre unna. Personlig har jeg endret til fòring hver 14. dag med samme størrelse som jeg ville benyttet ved fòring hver 7. dag og har merket mer stabil fòring av dyr som tidligere har vært litt av og på fòring. Ved fòring sjeldnere må man også følge med på vekt, blir dyrene for tynne kan det være kjekt med større fòrdyr eller at de får en ekstra fòring mellom fòringene.
Kjønn og avl:
Kjønnet på kongepytoner kan ikke avgjøres av å se på dyret, da er man nødt til å poppe eller probe dyret. Popping foregår ved at man forsiktig presser fram slangens eventuelle hemipeniser. Hunner har ikke hemipeniser så synes ikke disse, så er det en hunn. Hemipenisene kan man se veldig lett uten å måtte presse de hele veien ut. Disse synes som to rød/lilla prikker eller stilker som kommer ut av slangens kloakk og er veldig synlig ved popping. Vær oppmerksom på at popping av voksne dyr er vanskeligere enn unge, og det da er anbefalt å probe for korrekt resultat.
Probing derimot gjøres med utstyr, et sett man bruker for å føre inn i slangens kloakk og se hvor langt nedover mot halen den går. Dette må gjøres svært forsiktig slik at man ikke ødelegger innsiden av slangen. Dersom proben går langt inn så er det en hann, går den kun et lite stykke inn er det en hunn. Popping og probing bør gjøres av erfarne, så å få dette vist av en erfaren er anbefalt.
Kongepytonen kjennetegnes ved at den er en veldig robust slange i størrelse, da den er både liten og kompakt. De blir stort sett ikke lengre enn 150cm og voksne dyr veier stort sett mellom 1 til 3-4kg, men unntak finnes. Hunnene blir stort sett både større og lengre enn hannene. Arten er kjent som en veldig rolig slange, med et lavt aktivitetsnivå. De er nattaktive, så på dagtid ligger de nærmest urørlig fram til natten faller på. Straks det er mørkt er det stort sett en god del aktivitet i dyrene, og man kan se de utforske og bevege seg rundt.
Kongepytonen er en bakholdsangriper som oftest befinner seg i tuneller eller termittuer, men de er også funnet på bakkeplan og også i trær. Yngre individer og små hanner kan gjerne klatre og har blitt funnet i trær i vill tilstand. De har også større inntak av fugler og ekorn enn f.eks voksne invidider som i hovedsak spiser kun pattedyr.
Kongepytonen er en svært håndterlig slange og er ikke kjent for å bli like lett stresset som andre arter kan bli ved håndtering. De er stort sett veldig rolige og "bedagelige" men det finnes individer som skiller seg ut fra dette, både i form av at de er glupske eller blir stresset ved forstyrrelser. Kongepytonen er kjent for å kunne slutte å spise i perioder og det diskuteres om dette er en vane for dyrene eller grunnet dårlig hold. Ved først tegn til spisevegring må man gå grundig igjennom oppsettet man har de i, da det stort sett er feil hold som forårsaker spisevegring. Det er kjent at spesielt hunner som nærmer seg rundt 1000g har en tendens til å roe ned på matinntaket for en periode. Hanner kan slutte å spise i avlssesongen og hunner som er gravide vil også slutte å spise.
Terrariestørrelser, temperatur og luftfuktighet:
Kongepytonen er ansett som en bakkelevende art da de oppholder seg mye i hulene sine, og det er anbefalt et langt og bredt terrarie framfor et høyt et. Et terrarie på 90x45x45 holder for et voksent individ, men større terrarie er selvsagt finere og gir deg som "interiørarkitekt" litt mer å arbeide på. Det er viktig å innrede terrariet godt for at dyret skal trives, da kongepyton kan være ganske sky dyr, spesielt når det kommer til fòring. Kongepytonen er ikke en trelevende art, men kan likevel være gode klatrere, så om man har mulighet til å gi de klatremuligheter så må man gjerne gjøre det.
Dyrene kan også holdes i racksystemer som tilsvarer at slangene holdes i passende bokser som sitter over hverandre som et skuffesystem. Dette er svært fint for dem som ønsker å holde flere dyr, da det både er plassbesparende, veldig effektivt for eier og oppfyller kravene dyrene har. V70 tubs er vanlig størrelse for voksne kongepytoner, men nærmer slangen seg 3000-3500g bør man kanskje se etter noe hakket større enn V70.
Terrariet/tubsen må inneholde huler, helst en hule på hver side av terrariet/tubsen hvor da den ene hulen er på den varme siden og den andre på den kalde siden. Kongepytonen krever en varm side som gir en temperatur på 31-32 grader og en kald side som gjerne kan ligge på 26-27grader.
Kongepyton krever en luftfuktighet på 55-65% og skal alltid ha tilgang på vann. Noen foretrekker å fukte litt ekstra ved hamskifter, men holder man en stabil fuktighet skal ikke dette være nødvendig.
Fòr:
Kongepytonens naturlige diett består stor sett av natalmus, men i fangenskap fòres de gjerne på gnagere blandt annet mus og rotter. Her er det anbefalt at hunnene spiser rotter, da rotter kan fås i store størrelser. Mus kan gjerne brukes på voksne hanner.
Levendefòring er ikke lovlig i Norge og ikke akseptabelt da det både er unaturlig og risikabelt for både slange og gnager. Gnagere er utstyrt med både store tenner og klør, i tillegg til at de er svært smidige og kan bite/gnage på slangen som skader den eller i verste fall dreper den. Fryste fòrdyr er lett tilgjengelige hos ulike dyrebutikker.
En huskeregel ved fòring av kongepytonene er at fòret helst ikke skal være bredere enn slangens bredeste del. Litt større enn dette går selvsagt men det tryggeste er å holde seg rundt slangens bredeste på fòret som tilbys, spesielt om man fòrer dyret jevnlig.
Anbefalt fòringsrutine for dyrene er at unge dyr kan fòres hver 5. dag og voksne dyr kan fòres hver 7.-10. dag eller mer sporadisk, men da benyttes gjerne litt større fòrdyr. Slanger kan fort bli overvektige i fangenskap, så overfòring bør man styre unna. Personlig har jeg endret til fòring hver 14. dag med samme størrelse som jeg ville benyttet ved fòring hver 7. dag og har merket mer stabil fòring av dyr som tidligere har vært litt av og på fòring. Ved fòring sjeldnere må man også følge med på vekt, blir dyrene for tynne kan det være kjekt med større fòrdyr eller at de får en ekstra fòring mellom fòringene.
Kjønn og avl:
Kjønnet på kongepytoner kan ikke avgjøres av å se på dyret, da er man nødt til å poppe eller probe dyret. Popping foregår ved at man forsiktig presser fram slangens eventuelle hemipeniser. Hunner har ikke hemipeniser så synes ikke disse, så er det en hunn. Hemipenisene kan man se veldig lett uten å måtte presse de hele veien ut. Disse synes som to rød/lilla prikker eller stilker som kommer ut av slangens kloakk og er veldig synlig ved popping. Vær oppmerksom på at popping av voksne dyr er vanskeligere enn unge, og det da er anbefalt å probe for korrekt resultat.
Probing derimot gjøres med utstyr, et sett man bruker for å føre inn i slangens kloakk og se hvor langt nedover mot halen den går. Dette må gjøres svært forsiktig slik at man ikke ødelegger innsiden av slangen. Dersom proben går langt inn så er det en hann, går den kun et lite stykke inn er det en hunn. Popping og probing bør gjøres av erfarne, så å få dette vist av en erfaren er anbefalt.
Avl av kongepytoner er rett og slett en stor del av årsaken til folks interesse for dyrene. Kongepytoner finnes i flere forskjellige fargemutasjoner som oppstår ved bevisst avl på gener. Disse fargemutasjonene kalles for "morpher" og det er disse folk jobber med, å utvikle flere og produsere nye morpher.
Den mest vanlige avlssesongen for kongepytoner starter i oktober/november og varer helt til mars/april. I denne perioden senker veldig mange temperaturen for å simulere regntiden i Afrika, men senking av temperatur er ikke nødvendig for å kunne avle, så veldig mange lar temperaturene være for å unngå RI (respiratory infection/forkjølelse/lungebetennelse).
Kongepytonen gir kun ett kull i året og antall egg varierer etter de ulike individene, hvor store hunnene er og fettlagrene deres. Normal statistikk ligger på ca 6 egg pr kull. Hunnene har også muligheten for å holde igjen sperm, så selv om de blir parret er det ikke nødvendigvis at de blir gravide. De kan reabsorbere follikler (utviklingen av eggene) og heller lagre spermen til de er klare for å produsere kull. Hunnen kan da legge et kull året etter, til tross for å ikke ha blitt parret siden året før.
De fleste oppdrettere har en norm på alder og vekt de vil ha på hunnene før de settes i avl og de aller fleste har en minimumsgrense på 1200-1500g i vekt og at hunnen må være minst 18mnd gammel. Dette gjelder spesielt for unge dyr, da man gjerne er på den sikre siden for å unngå eventuelle problemer som kan oppstå. Desto eldre hunnen er, jo mindre har vekten å si sålenge slangen i seg selv har en kroppsbygning som passer dyrets størrelse. Enkelte individer blir ikke større enn 1kg, men kan likevel legge årlige friske og fine kull. Likevel bør man passe på at man ikke overfòrer, da overvektige slanger heller ikke er gunstig for avl og er de fòret for mye på for kort tid er de heller ikke nødvendigvis klare for avl.
Hannene derimot kan være avlsklare fra veldig ung alder, enkelte individer har vært nede i 394g og kun 4 1/2 mnd gammel, men stort sett bør de være rundt ett år gamle og over 500g. Ved parring av yngre hanner bør man være forsiktig. Det er normalt at dyrene slutter spise i denne perioden, men unge hanner bør spise jevnt, gjør de ikke dette bør de tas ut av avl til de spiser normalt igjen.
Ønsker du mer info om avl av kongepytoner, sjekk "avl"-siden, der vil du få alt av opplysninger om hele prosessen dyrene, spesielt hunnene, gjennomgår fra parring til eggklekking.